U-verdien kan variere

U-verdien regnes ut med forutsetningen at det er 20 graders temperaturforskjell fra innsiden til utsiden av glasset. Hvis man har pluss 20 grader inne og det er minus 10 grader ute, blir temperaturforskjellen 30 grader og u-verdien en helt annen. Før nåværende europeiske standard ble innført var den norske standarden en slik tretti graders forskjell. Men u-verdien påvirkes av flere omstendigheter. Hvis man for eksempel tar et 2-lags glass og et 3-lags glass med samme u-verdi 1,2, og endrer temperaturforskjellen vil de ikke lenger ha samme U-verdi. Ikke bare kulde vil øker varmetapet. Når det blåser vil vinden frakte varme bort fra det ytre glasset. Standarden for u-verdiberegning baserer seg på en vindhastighet på 3,5 m/s.

U-verdien kan variere

U-verdi er ikke en absolutt størrelse. Man vil for eksempel oppnå bedre inneklima og lavere energiforbruk med et 3-lagsvindu enn et 2-lags, selv om de to har samme u-verdi.

Ikke bare kulde vil øker varmetapet. Når det blåser vil vinden frakte varme bort fra det ytre glasset. Standarden for u-verdiberegning baserer seg på en vindhastighet på 3,5 m/s.

U-verdi og vind

Også vindushøyden påvirker u-verdien. Kaldrasproblemet øker med høyden på vinduene. Er u-verdien 1,2 og vinduet 1,25 m høyt tåler det minus 15 grader ute før det begynner å trekke. Men er vinduet 1,75 m høyt vil det begynne å trekke allerede ved minus fem grader.

U-verdi og oppvarming

I PriceWaterhouseCoopers bygg i Bjørvika er vinduene 2,9 meter høye, med u-verdi på 1,4 kan du da får kaldras ved pluss fem grader ute. Da vil man starte oppvarming samtidig som man kjører kjøleanlegget pga varmen lenger inn i bygget.

Arkitektene beregnet u-verdien til 1,2, mens leverandøren beregnet den til 1,4. Når utetemperaturen er på null, vil det kreves 80 W per løpemeter vindu for å fjerne kaldras. Hadde man hatt u-verdi på 0,6 ville det fortsatt gå med 4 kW per etasje til kaldrasfjerning.

Når man prosjekterer glassfasader må man ta hensyn til inneklima. Da må man også ta med i regnestykket oppvarming for komfort og arbeidsmiljø. Dette kan ivaretas med 3-lagsvinduer som i dag leveres med U-verdier ned til 0,6.

Kilde: Sverre Tangen, Glass og Fasadeforeningen

 

U-verdi og temperaturendring

Om u-verdien var 1,2 når det var pluss 20 inne og 0 ute og temperaturen synker til minus 20 ute, vil u-verdien for 2-lagsvinduet øke med 21 prosent, mens u-verdien for 3-lagsvinduet vil øke med 6 prosent. Årsaken er at varmen bruker lenger tid på å passere tre lag på grunn av redusert konveksjon mellom glassene.

Man vil altså oppnå bedre inneklima og lavere energiforbruk med et 3-lagsvindu enn med et 2-lags med samme u-verdi.

U-verdi og vind

Også vindushøyden påvirker u-verdien. Kaldrasproblemet øker med høyden på vinduene. Er u-verdien 1,2 og vinduet 1,25 m høyt tåler det minus 15 grader ute før det begynner å trekke. Men er vinduet 1,75 m høyt vil det begynne å trekke allerede ved minus fem grader.

U-verdi og oppvarming

I PriceWaterhouseCoopers bygg i Bjørvika er vinduene 2,9 meter høye, med u-verdi på 1,4 kan du da får kaldras ved pluss fem grader ute. Da vil man starte oppvarming samtidig som man kjører kjøleanlegget pga varmen lenger inn i bygget.

Arkitektene beregnet u-verdien til 1,2, mens leverandøren beregnet den til 1,4. Når utetemperaturen er på null, vil det kreves 80 W per løpemeter vindu for å fjerne kaldras. Hadde man hatt u-verdi på 0,6 ville det fortsatt gå med 4 kW per etasje til kaldrasfjerning.

Når man prosjekterer glassfasader må man ta hensyn til inneklima. Da må man også ta med i regnestykket oppvarming for komfort og arbeidsmiljø. Dette kan ivaretas med 3-lagsvinduer som i dag leveres med U-verdier ned til 0,6.

Kilde: Sverre Tangen, Glass og Fasadeforeningen